Nye Baroness-låta

Take My Bones Away er første singel ut fra den nye Baroness-skiva (slippes på Relapse 16. juli). Yellow & Green er tredjemann i albumrekka (etter The Red Album og Blue Record) og etter å ha hørt Take My Bones Away er det all grunn til å glede seg.

- Pelle

Next Media Animation

Hvordan det taiwanske nyhetsbyrået NMAtv startet opp er uvisst, den rådende teorien er at det er nok et håpløst forsøk på å gjøre nyheter kule så ungdom gidder å se på. Ideen, å fortelle nyhetene gjennom fjollete animasjon, lettkledde nyhetsopplesere og snømenn som står på snowboard, er ekstremt dårlig. At det i tillegg skal gjennomføres av Øst-asiater, en del av jordklodens befolkning som aldri har klart å beherske seg når de legger ut videoer på nettet, gjør det hele enda verre.

Nå for tiden er nesten samtlige videoene tullenyheter, videoer av katter eller engelskkurs (hvordan ha en samtale om basket). Litt lenger tilbake i tid finner man derimot de ordentlige nyhetene; hva dreier konflikten i Sør-Kinahavet seg egentlig om? Åpenbart en daske-koffert-duell mellom en highfivende panda og en skrullete fillipiner i golfklær. Gjør deg klar for meningsfylte samtaler om det obskure temaet utenriks.

- Kaffelars

Tuba Tuba – Inni Planeten

Denne sangen fortjener å spilles opptil flere ganger i Kragerø denne sommeren. Kragerø er stedet der sommerlåter defineres, og nå må dere levere der nede i Kragerø da!

-Joe

God Søndag!  

WHOA! Skål, Kjære leser!  Det er endelig fredag og vi tar deg forbi horisonten, under huden og bak fasaden. Med skråblikk, rett-på-blikk og svett ståpikk viser vi deg den usminkede, nakne sannheten. Putt noen faste lave priser under leppa, for helgen er ikke helt den samme uten å gølve minst 40 lunka seidel.

__________________________________

Grattis med gårsdagen, folkens!

Ble det no pølse og is, da?

eeeheheh, det ser jo ut som….

Sånt er gøy!

Håper alle hadde en bra feiring i går, forresten.

Kanskje både champange til frokost og sprit på kvelden?

Ble vel FORT et par utepils også? Jaaaa?

Tok den heeelt ut og rista litt på runpa, du?

I så fall er det vel sikkelig kleinspiel i dag, hva?

Litt redusert, eller?

Jajaja, dritfett.

Hangover? HA! Tell me about it!

Her er bildene jeg tok på vei hjem i morges:

17.mai, ass. (Sikkelig fylla!)

Eneste som er kjipt er at russetiden er slutt.

Russetiden, ass. Bare TENK hvor sjukt det er, da.

Folk fra andre land skjønner ikke hvor sjukt det er.

TENK hvor mye penger vi bruker, da.

Man kan faktisk se russetiden fra månen!

Haaaallooo, verden, våååkn opp!!

Erik Clapton har  50 ord for at Tryvann er kåret til verdens beste fest, faktisk.

Akk, ja, får vel sjekke hva fattigfolka i resten av verden driver med.

La oss ta en titt utenriks.

HA, de skulle bare visst hvor fritt og chill Norge er.

Sykt demokratisk og åpent på Solli i går, vaffel.

Mæd mye åpenhet m/ytringsansvar. Og paradise-folk.

Hvor er alle heltene deres a, utlandet?

Her:

Superheltene i USA har nok hendene fulle for tiden.

Når det går mot valg, er jo maktpersoner villige til å gjøre hva som helst for innflytelse.

Også kjendisene har sitt å stri med for tiden.

John Travolta ble anmeldt for overgrep av mannlig masør for noen uker siden.

Etter et par uker i sjokk er fortsatt alt jeg kan si:

HÆ? Er DENNE mannen homofil?

RLY???!

Jøss! Mer kjendisnytt:

jaja.

I dag runder vi av med et praktisk tips.

Ooooog et lite fashion-tips!

Oooooooog ett siste pikkbilde:

God Helg!

“Trykk på navnet mitt og du får se alle tidligere Fucka på Fredag”  - Link (fra Zelda)

Året er 2006. I ett forsøk på å øke norsk leseglede og kulturkunnskap bestemmer kulturdepartementet å tine Henrik Ibsens frossene kropp. Forskere jobber dag og natt for å få han i stand til å åpne Ibsenåret med ett brak. Det ingen haddde forventet var at han etter alle disse årene hadde blitt en bitter og ond mann. Når han ser hva som har skjedd med norsk kultur begynner han å samle inn det han kan finne av norske kulturgjenstander.

Etter å ha samlet inn det viktigste flykter han til det ytre verdensrom. Der forbereder han seg på å ta over verdenen med makt, sammen med sine reanimerte kompanjonger. Det er her du kommer inn i bildet.

Som ubeseiret norgesmester i sekkeløp for 5. året på rad har du blitt valgt til å stoppe Robot-Ibsen før han rekker å bygge opp styrke.

Lykke til! (Trykk start)

Denne gangen skal vi møte 17. mai: Grunnlovsdag, folkefest og drikkemulighet. Men er den no tess?

Se tidligere P&K’s HER

Hei, Glemmeboken. Hyggelig å endelig få tatt et lite intervju med deg mens jeg fortsatt har deg mellom hendende.

-Bare hyggelig, frøken.

Hvor oppholder du deg for tiden?

-Du vet, jeg forplikter meg aldri til én adresse. Jeg har mange steder jeg kan oppholde meg. Det finnes ikke én dame i verden som ikke har blitt straffet hardt av “glemmeboken!” hæhæhhæ!

Hvor lenge har du omtalt deg selv i tredje person?

-Det begynte jeg med sjette mars, 1997.

Hva liker du best, loff, eller ristet brød?

-Ristet brød

Kan du fortelle noe om dine fremtidige planer?

-Det blir først og fremst mye hard jobbing fremover nå. Nyhetsreportere må være “der det skjer” jeg må være “der det glemmes”, hvilket betyr at jeg kommer til å bedrive det meste av tiden fremover i hotmailteamets programmeringsavsnitt, “glemt brukernavn og/eller passord”

Dubai, eller Buenos Aires?

-Buenos Aires

Hooters, eller McDonnern?

-McDonnern, der vil jeg bare skyte inn at McFlurry med nonstop er den eneste McFlurryen som leverer opp til sitt rykte.

Pjoltergjest eller Poltergeist?

-Pjoltergjest, hvem faen svarer poltergeist egentlig?

Ikke så mange. Men enkelte lar seg fascinere av overnaturlige begivenheter. -Hold på konsentrasjonen nå, glemmeboken.

Godlukt, eller omtenksomhet overfor de mange astmatikerne som plages av nettopp godlukt?

-Min godlukt besværer millioner, min svette besværer en hel verden. Jeg velger godlukt.

Hva er det morsomste sprellet du har funnet på?

-En gang lot jeg Jens Stoltenberg skrive i meg om sin idée om den kulturelle skolesekken. Hahah, nå ligger den skolesekken i en Opel Astra på Bjølsen, og du kan tro den matpakka med leverpostei og sykteagurk er smud. ÆSJ!! Lattis å se Jens Stoltenberg prøve å redde seg unna den, med “metafor-intellektuell-humor” Jeg hater humor, glem noe a! fort som faen

Er det dine fingeravtrykk man kan skimte på alsheimerpasienter?

-Nei, det er legens, og kvalmen fra samtidens flatkultur. Men nå må jeg stikke. Fikk nettopp en telefon fra Schrödinger. Han har glemt hva som var inne i boksen. “En pingvin eller noe?” tekster han. Jeg må stikke…

Men jeg trodde ikke du kom når man spurte etter deg?

-Nei, det gjør jeg ikke heller, jeg må flykte lenger inn i fremtiden, Schrödinger opphenter meg. Vi er like bitre rivaler som Alsgård og Zorci! Snakkes!

Og før jeg vet ordet av det har altså glemmeboken forduftet fra mine hender, og igjen sitter jeg, med nye ubesvarte spørsmål. Hvem er egentlig denne glemmeboken, og hvorfor skyr den så inderlig menneskelig kontakt? Vel, det forblir et av livets mysterier.

På gjensyn!

En ung Lars von Trier lagde denne relativt føkka serien fra det fiktive miljøet på det danske rikshospitalet tidlig på nittitallet, og serien har blitt stående som noe av det mest creepy lagd i Skandinavia. I innledningen av hver episode blir man fortalt at sykehuset ble bygd over enn gammel gravplass, noe som selvsagt bare fører elendighet med seg. Gjenferder, folk på sprit, et avkappet hode på villveie, den styggeste fødselen noen sinne og to downser som vasker opp og fører skumle samtaler er bare noe av det man får servert i løpet av de to sesongene av serien.

I rollene ser vi blant annet Danmarks grand old woman, Ghita Nørby, Udo Kier (Melancholia, Iron Sky) og kanskje Norges kuleste og mest undervurderte skuespiller, Baard Owe. Serien anbefales til alle som liker David Lynch og/eller Lars von Triers ting, eller bare er gira på å se noe ganske unikt i skandinavisk sammenheng.

2. Fishing with John

Saksofonist/skuespiller John Lurie hadde sett seg lei på fiskeprogrammer med kjip dialog og traurige folk. Han bestemte seg derfor for å lage sin egen parodi, med sine egne venner. Og John Lurie venner er ikke noen hvilke som helst! I løpet av serien drar Lurie blant annet på isfiske i Maine med Willem Dafoe, tar med seg Tom Waits til Jamaica og drar på leting etter kjempeblekksprut med Dennis Hopper. Alt sammen virker særs improvisert, ingen kan noe som helst om fiske, de har ingenting å snakke om og de får ikke fisk. Men morsomt er det, dog på en veldig sær måte.

3. The Trip

De to britiske komikerne Steve Coogan og Rob Brydon drar ut på en kulinarisk reise gjennom England. På veien spiser de digg mat, henger ut på diverse vertshus, krangler og prøver å imponere hverandre med sine improvisasjoner av britiske kjendiser. Sjekk særlig ut deres improvisasjons-battle om hvem som er best på Michael Caine: http://www.youtube.com/watch?v=HFIQIpC5_wY

4. Aguirre – The wrath of God

Verdens galeste regissør og verdens galeste skuespiller gikk i 1972 sammen om å lage en film om en sprø conquistador mitt inni jungelen i Peru. Det måtte bli sykt, og det ble det. Klaus Kinski (skuespiller) var gjennom hele innspillingen manisk, angrep både dyr og medlemmer av skuespillerstaben med sverd. Regissør Werner Herzog (i nyere tid mest kjent for Grizzly Man og Rescue Dawn) stjal et kamera for å filme filmen og vurderte å drepe både Kinski og seg selv under innspillingen. Resten av filmteamet var for øvrig plaget av tropesykdommer, lite lønn og elendige sanitærforhold. Filmen i seg selv er fantastisk, og ekstra kul når man vet under hvilke forhold den ble laget.

5. Popeye

Den siste filmen i denne listefeberen er ikke en anbefaling, men heller en advarsel. Filmen om Popeye (Skipper´n) fra 1980 må være noe av det rareste som er lagd i Hollywood. Et slags forsøk på å lage en slags musikal totalt på en tegnefilms premisser, helt uten å lykkes. Robbie Williams og Shelly Duvall, i betydelig kokainrus, spiller hovedrollene som henholdsvis Popeye og Olivia, Robert Altman registrerer. Filmen er et surrealistisk makkverk fra start til slutt, og førte til at Altman ble glemt i Hollywood i nærmere femten år.

____________________________

Musikk: Ryan Paris – La dolce vita

Jeg fremsetter en hypotese om at det er umulig å ikke bli litt gladere av å høre sangen “la dolce vita”, fremført av Ryan Paris. Sangen ble en verdensomspennende landeplage sommeren 1983. Ryan Paris klarte aldri å gjenskape den voldsomme suksessen han hadde med denne låta, og er og forblir et “one hit wonder”.

Hvorfor er det umulig å ikke bli litt gladere spør du?

Vel, låta har: et ekstremt symmetrisk bassriff. Synthen og pianoet spiller varierende licks i pausene mellom verselinjene, som holder låta interressant. I begynnelsen kan man særlig høre hvordan det legges til et nytt element for hver runde temaet går. Det legges til et ekstra instrument, en liten variasjon i bassen, eller lignende og man får hele tiden nye ting å feste oppmerksomheten ved, samtidig som grunnriffet er det samme. Sist men ikke minst, ordene “dolce vita” blir gjentatt veldig mange ganger. Til slutt blir man sittende og tenke “Ja ass, visst faen er det la dolce vita som er mitt vita for øyeblikket”. Men så blir man lei av sangen etter fem-seks avspillinger, men hold ut kjedsomheten, for etter en periode på ca én time er man tilbake igjen i det samme humøret hvor man igjen tenker “Ja ass, visst faen er det krem å leve!”, og videre følger stemningen sangen induserer en sinuskurve.

Det er vilt smart av låtskriver Pierluigi Giombini og gjenta dolce vita så mange ganger. Denne sangen er for meg fasiten, og definisjonen på hva som kjennetegner en hit. Man merker det allerede etter 20 sekunder at man ikke kan motstå å like dette.

Det er verdt å merke seg hvor ukomfortabel Ryan Paris tidvis virker i videoen. Og hvordan han peker og smiler lurt i kameraet når han sier “nothing else than you” er et av høydepunktene i denne videoen, og også da i hans karriere.

Ah, det er fantastisk at denne sangen ble laget!

-Joe

LOL

1. Skru av lyden på den øverste, skru opp lyden på den nederste. Ikke trykk play.

2. Spol den nederste 20 sekunder frem.

3. Start begge, og se bare på den øverste.

-jonas

Fortsatt god søndag. 

I første episode skal vi se på diverse klipp fra tidsperioden 2009-2011.

____________________________

Musikk: Ryan Paris – La dolce vita

Jeg fremsetter en hypotese om at det er umulig å ikke bli litt gladere av å høre sangen “la dolce vita”, fremført av Ryan Paris. Sangen ble en verdensomspennende landeplage sommeren 1983. Ryan Paris klarte aldri å gjenskape den voldsomme suksessen han hadde med denne låta, og er og forblir et “one hit wonder”.

Hvorfor er det umulig å ikke bli litt gladere spør du?

Vel, låta har: et ekstremt symmetrisk bassriff. Synthen og pianoet spiller varierende licks i pausene mellom verselinjene, som holder låta interressant. I begynnelsen kan man særlig høre hvordan det legges til et nytt element for hver runde temaet går. Det legges til et ekstra instrument, en liten variasjon i bassen, eller lignende og man får hele tiden nye ting å feste oppmerksomheten ved, samtidig som grunnriffet er det samme. Sist men ikke minst, ordene “dolce vita” blir gjentatt veldig mange ganger. Til slutt blir man sittende og tenke “Ja ass, visst faen er det la dolce vita som er mitt vita for øyeblikket”. Men så blir man lei av sangen etter fem-seks avspillinger, men hold ut kjedsomheten, for etter en periode på ca én time er man tilbake igjen i det samme humøret hvor man igjen tenker “Ja ass, visst faen er det krem å leve!”, og videre følger stemningen sangen induserer en sinuskurve.

Det er vilt smart av låtskriver Pierluigi Giombini og gjenta dolce vita så mange ganger. Denne sangen er for meg fasiten, og definisjonen på hva som kjennetegner en hit. Man merker det allerede etter 20 sekunder at man ikke kan motstå å like dette.

Det er verdt å merke seg hvor ukomfortabel Ryan Paris tidvis virker i videoen. Og hvordan han peker og smiler lurt i kameraet når han sier “nothing else than you” er et av høydepunktene i denne videoen, og også da i hans karriere.

Ah, det er fantastisk at denne sangen ble laget!

-Joe

lol

1. Trykk mute på den øverste av disse. Skru lyden helt opp på den nederste.
2. Start nederste på nøyaktig 20 sekunder.
3.  Trykk play på den øverste. Bare se på den.

Og deretter trykke play på denne:

-Jonas

_________________________________

Endelig. Hælj.

Alle sammen nå.

ENDELIG. HÆLJ.

Meeeen før vi kobler helt ut og bare slapper av og sånn, la oss ta en nyhetsrunde.

Dagbladet ble nettopp kåret til landets beste avis. Her er en aktuell klassiker.

Ops!

Kongeparet er på statsbesøk i Polen.

Kjempegøy, sier kongen.

Han har sendt oss noen bilder av fine ting de har sett i østeuropa.

Appropos å rette på folk, forresten,

la oss smake på ukas moteord: Kommentarfeltdugnad.

Nam, nam, det smaker sykt bedreviter viktig!

Mer om ordets tilblivelse i denne kronikken.

Det har seg nemlig sånn at folk sier ikke snakker ordentlig sammen på internett. Og hva er vel bedre invitasjon til dialog enn enn å kalle motparten for tullinger? Er det noe ekstremister responderer bra på, er det jo å bli møtt med ovenfra og ned-holdninger. Å skrive en aviskronikk hvor du annonserer ditt eget inntog i nettdebatten som en dugnad for å bekjempe grums,  er nok et fint utgangspunkt for å bekjempe fordommer.  Bare å brette opp erma, folkens.

Jeg vil gjerne begynne  dugnaden med å bekjempe grumset i google bildesøk.

Se bare hvor obskøne treff et enkelt søk etter tips mot hoste gir.

Fysj, jeg ba ikke om bilder av folk som suger pikk!

Ta ytringsansvar, da.

Her trengs det kommentarfeltdugnad.

Ja, ja. Heldigvis er ikke alt grums.

Aftenposten har en gladsak.

YESS! Visste de 13 åra ikke var bortkasta!

La oss bevege oss utenriks.

Dere vet Obama, sant?

Ja?

Han støtter homseekteskap nå!

Fett! Alle homseaktivistene ble dødsglade.

En av demonstrantene hadde misforstått helt og fikk mye tyn av homsene.

Litt urettferdig, kanskje, da det tross alt er imponerende at en hund deltar i demonstrasjoner.

Antar at disse er også er homseaktivister.

Vet ikke helt med Jiz-Dan, da.

Dette er også ganske homo.

Nå som vi er inne på gay.

La oss ta litt mote og livsstil.

Her er et tips til sommerklippen.

Før:
Etter:

Og her er tipsa som skaffer chicksa denne sommern.

Smil!

Vær deg selv!

Stikk i parken!

Eyo!

Her er noen bilder lesere har sendt inn av seg og sine venner.

God helg!

“Trykk på navnet mitt og du får se alle tidligere Fucka på Fredag”  - Link (fra Zelda)