Av: Magnus Jonas Støre
Som psykologistudent og evig forsvarer av psykologien, er jeg lei av å høre folk som mener psykologiske funn kun er sunn fornuft, og at psykologer befatter seg med å bekrefte ting “alle vet fra før av”. Dust, det kalles leksikonforfatter? Ironisk nok kan det være vanskelig å argumentere mot kritikerne når mennesker har en tendens til å tenke på ny kunnskap som innlysende når man først har fått den (kalles etterpåklokskapsfeilen, og er veldokumentert i forskningen).
Vi kan derimot titte på noen av de rare, overraskende og omvendt intuitive resultatene psykologiske studier har spyttet ut de siste årene, så kan vi se hvem som ler sist/best/mest eller flest! Her er 4 kule psykologiske fenomener:
1. Uoppmerksomhets blindhet:
Dette handler om hvor god du er til å telle. Før du leser videre, sjekk ut filmen under, og tell hvor mange ganger de på det hvite laget kaster ballen seg imellom. Det er dritviktig at du konsentrerer deg!
http://www.youtube.com/watch?v=vJG698U2Mvo
Så du gorillaen? I så fall kort applaus og en tornete rose til deg. 50 % av alle deltagerne i dette og likende studier klarer nemlig ikke å få med seg at en gorilla kommer rett inn i synsfeltet, fordi de er så opptatt med å telle basketballkast. Men hvordan påvirker dette meg tenker du kanskje, og slutter deg til rekken av psykologikritikere? Tenk igjen den gangen du er så opptatt med å få drilla hue i noe tits på byen, at du ikke merker at en gorilla kommer inn i baren.
En annen og liknende effekt kalles endringsblindhet, der man ikke får med seg viktige endringer i miljøet. Sjekk ut, og le hvis du vil. Hvis ikke, your (f)loss(hatt)
http://www.youtube.com/watch?v=FWSxSQsspiQ
2. Kognitiv dissonans:
Kognitiv dissonans er kanskje det rareste fenomenet i psykologien. Det defineres som ubehaget man opplever når man holder to motsigende tanker i hodet samtidig. Det interessante, er at vi i dette ubehaget justerer den ene tanken, slik at tankene ikke lengre er motsigende. Vi unnslipper på denne måten ubehaget ved å ha to motsigende tanker, ved å lyve for oss selv. Hvis du både har lyst på å få i pose og sekk, men bare kan få sekk, kommer du til å overbevise deg selv om at sekk er best, for å slippe ubehaget ved at du gikk glipp av pose. Det egentlige spørsmålet er hva det er man skal få, som det er så forbanna viktig at man får oppi både en pose og en sekk.
I ett studie fikk deltagerne beskjed om å gjøre en dritkjedelig oppgave. Halvparten av deltagerne fikk en del penger for å være med i studiet, mens andre halvparten av deltagerne bare fikk en liten slant penger. Da de etterpå skulle vurdere hvor morsomt studiet hadde vært, så man at de som bare hadde fått betalt litt for å være med i studiet vurderte studiet som mye morsommere. Tankerekken til de ulønnede går som følgende: “Jeg har vært med på dette studiet, og sittet her og gjort disse greiene her dritlenge, og når jeg ikke gjorde det for penger, må jo ha vært litt gøy?”. Da slipper de å føle at de har “kastet bort tid”. Det interessante her er ikke nødvendigvis akkurat dette studiet, men hvor ofte det har blitt replisert. Når hjernen vår hele tiden underbevisst justerer tankene våre, så vi skal ha det digg å slippe å føle ubehag, hvordan kan vi da vite hva vi egentlig tenker? Mindfuck yo!
Dommedagsprofet Harold Camping har seriøse problemer med sin kognitive dissonans, og må til stadighet justere tankene sine, når de ikke viser seg å stemme. Eller kanskje han bare er kristen?
3. Framing:
Ta stilling til følgende to dilemmaer:
Dilemma I:
Se for deg at du er helseminsiter (stakkars deg). En skummel sykdom kommer til Norge, det blir spådd at 600 mennesker kommer til å dø. Du har to muligheter:
Tiltak 1: 200 stykker kommer garantert til å overleve, 400 kommer ikke til å overleve.
Tiltak 2: Det er 30% sjanse for at alle vil overleve, og 70 % sjanse for at ingen vil.
Dilemma II:
Se for deg at du er helseminister (gadd du virkelig å stille til gjenvalg?). En skummel sykdom kommer til Norge, og det blir spådd at 600 mennesker kommer til å dø. Du har to muligheter:
Tiltak 1: 400 stykker kommer garantert til å dø, 200 kommer ikke til å dø.
Tiltak 2: Det er 70 % sjanse for at alle vil dø, men 30 % sjanse for at ingen vil dø.
Så? Resultatene fra studiene viste at 72% valgte tiltak 1 i dilemma I, mens 78% valgte tiltak 2 i dilemma II. Skjønner du???!!! Hvis ikke; la meg forklare: Dilemmaene er kliss like. Den eneste forskjellen er at de i dilemma I er formulert som “overleving” og i dilemma II er formulert som “død”. Vi velger altså HELT ulikt, på HELT like valg! Oss dumme mennesker viser en sterk tendens til å velge sikker gevinst (altså 200 garantert overleve), mens vi er villige til å gamble når vi tror vi taper uansett. Kanskje dette forklarer hvorfor så mange med hus og bil, kone og barn innelåst hos inkassoselskapene FORTSATT sitter på Betsson og spiller bort sjela si?
4. Priming:
Siste to studier på priming, er mine favorittstudier i psykologien.
Priming er en effekt der man påvirkes at noe man har vært utsatt for tidligere. Ikke øl -> tifeldig sex påvirkning, men se en film om hvaler -> tenke på hvaler etterpå påvirkning.
I ett studie ønsket forskerene å undersøke om de underbevisst kunne gjøre mennesker mindre høflige. Deltagere i eksperimentet fikk enten løse ordgåter der alle løsningsordene var ord som ble assosiert med det å være høflig (som rolig, tålmodig og høflig), mens andre deltagere fant ord assosiert med uhøflighet (som avbrytende, brautende og frekk). De fikk beskjed om at de skulle komme å finne forskeren etter at de var ferdig. Da de var ferdige, gikk de for å finne forskeren, som sto dypt konsentrert i en samtale med en kollega. Hva tror du skjedde så? Av deltagerne som hadde løst oppgavene med “høflige ord” var det bare 18% som turte å avbryte i forskerens samtale, mens av de som hadde løst oppgavene med frekke ord var det hele 64% som avbrøt forskeren. Folk blir altså frekkere av å utsettes for frekk påvirkning.
Forskerne syntes dette var interessant, og gjorde en liten twist. Noen deltagere skulle løst ordspill med ord man assosierer med gamle mennesker (mandelstang, pensjonert, stokk, rynker osv), mens andre skulle løse ordspill med ord man assosierer med yngre mennesker (rask, frisk, glatt hud, ungdom osv). De fikk beskjed om å oppsøke forskeren etterpå, som satt i andre enden av gangen. De målte tiden det tok for deltagerne å gå bort gangen til kontoret. Du vil aldri gjette hva de fant…
I tråd med funnene i studien over, ønsker jeg deg en god dag videre som mindre sympatisk.
