Maur har lenge vært det helt klart mest interessante dyret der ute. De siste par åra har jeg hatt glede av å lese meg opp på mye sjuk maur-trivia, først ved ren tilfeldighet, senere av interesse. I denne artikkelen har jeg forsøkt å sammenfatte alt det sprøe jeg vet om maur på en enkel og oversiktlig måte.
______________________________________
Noen maurarter holder andre maur som slaver. Slavene anskaffes ved å angripe andre tuer og deretter røve med seg pupper som inneholder arbeidsmaur. Når disse så blir født, i sin nye tue, tar de umiddelbart fatt på arbeidet, noe de er genetisk programforpliktet til å gjøre. Forsøk har vist at slike maursamfunn går til grunne hvis de mister slavene sine.
Andre maurarter har lettere for å bli dopavhengig enn andre. Dette vet en spesielt slu bille å utnytte for alt det er verdt. Billen produserer et narkotisk stoff som den gir til maurtuebefolkningen mot betaling i form av mat. De avhengige junkiemaurene bruker alt av tid og ressurser på å skaffe mat til billen, og blir det for mange druglords å fø i tua, går tua etter hvert til grunne. Da rusler de kyniske narkobillene videre til neste tue.
Skapningen som innehar Guinness-rekorden i morsomt navn, blind køllebille, oppfører seg også kritikkverdig mot maur. Den lever av å spise maurlarver og egg. Greit nok, men fucka maur-trivia er at maurene hjelper billene inn i tua og nærmest fôrer dem med sitt eget avkom! Og man vet ennå ikke hvordan den blinde køllebilla lurer maurene til dette! HVORDAN GJØR DU DET, BLIND KØLLEBILLE?!
I insektepisoden til den fantastiske serien Planet Earth blir vi vitne til meget oppsiktsvekkende maur-trivia: som jungelmaur kan du være uheldig å få i deg spor av en giftig sopp, cordyceps. Soppen fucker opp mauren, både fysisk og mentalt. Når de andre maurene legger merke til den spesielle oppførselen som følge av soppspisingen (den forgiftede mauren går blant annet konsekvent oppover), bærer de offeret så langt unna tua som mulig og forlater den der. (Dette skjer med spenningsoppbyggende fiolingnikking i bakgrunnen.) It seems extreme, but this is the reason why, forklarer Attenborough, musikken endrer seg til noe mer magisk, Disney-aktig, og så skjer faen meg noe av det psykeste jeg har sett, ever! VERTFALL i maur-sammenheng. Se selv:
http://www.youtube.com/watch?v=XuKjBIBBAL8
(Via bladfossiler har man funnet ut at soppen startet denne vanvittige aktiviteten for over 48 millioner år siden.)
I forrige ukes utgave av The New Yorker kunne man lese artikkelen Kin and Kind: A fight about the genetics of altruism. Artikkelen inneholder samtaler med den (relativt) kjente biologen E. O. Wilson, som nå mener at det er på tide å forkaste teorien om såkalt inclusive fitness, som helt enkelt går ut på at det som måtte eksistere av altruisme og samarbeid blant levende organismer forekommer utelukkende fordi dette fører til størst genetisk suksess, og at alle slike tilfeller kan bevises ved hjelp av likningen rB > C, også kjent som Hamilton-likningen. Wilsons påstander skaper furore i biologimiljøet om dagen, Richard Dawkins er én av mange som har latt seg irritere. Og det er jo meget gledelig. Men nok om det, grunnen til at jeg bringer opp alt dette er fordi artikkelen inneholder en del ny og fucka maur-trivia. Blant annet sjuke greier om bladkuttermauren: Bladkuttermauren kjennetegnes av bladbæring (se bildene). Men bladet er altfor stort til å kunne spises i én jafs, så når bladet er vel inne i tua, tar en annen arbeidsgruppe over. De tygger opp bladene til små, små biter. Dette er et imponerende stykke samarbeid, joda, det er tross alt maur vi har å gjøre med, men det stopper på ingen måte her. Etter bladene har blitt kuttet opp føres de videre nedover i tua (tua til bladkuttermauren ligger under jorda), ned til en tredje arbeidsgruppe, gartnerne. Bladkuttermaurene er nemlig soppdyrkere, de drifter komplekse soppfarmer! De mater soppen med nyklipte blader og holder den også fri for skadedyr og muggsopp. Hvis et spesielt type blad er giftig for soppen, slutter hele kolonien på mystisk vis plutselig opp med å plukke akkurat denne typen blad. Sopproduksjonen er ekstremt kompleks, både i form av arbeidsfordeling (maurene har egne arbeidsenheter for bl.a. avfall og vakthold) og drivhushold (kamrene som huser soppen holder til enhver tid perfekt temperatur). Mesteparten av soppen brukes til å mate ufødte maurlarver. Det gjensidige avhengighetsforholdet er vakkert; soppen trenger mauren for å holde seg i live, mauren trenger soppen for å mate sitt avkom (selv spiser/drikker den bladsaft). Nest etter mennesker er det bladkuttermauren som danner de største og mest komplekse samfunn vi kjenner til på Jorda. I løpet av bare noen få år kan deres underjordiske samfunn strekke seg over 600 kvadratmeter, og inneholde åtte millioner maur! Maurekspert E. O. Wilson mener maur er the most successfull multicellular life, med med over fjorten tusen kjente arter. Til sammen utgjør de omtrent samme mengde med biomasse som oss mennesker.
Hos noen insektarter utvikler hannene seg fra ubefruktede egg. En konsekvens av dette er at hannene har halvparten så mange kromosomer som hunnene. En annen at de kun har farfar, ingen far. Når man tok hensyn til dette fenomenet, kjent som haplodiploidy, var ikke lenger den ekstreme søstersolidariteten blant maur lenger et mysterium. Normalt har søsken femti prosent samme genmateriale, men maursøstre deler tre fjerdedeler – alle genene til faren og halvparten av morens. Dette betyr at søstermaur er nærmere beslektet med hverandre enn med sitt eget avkom. Dette var altså svaret på hvorfor arbeidsmaurhunnene var villige til å ofre sitt liv for å beskytte dronningen; hun var en søsterproduserende maskin! Den altruistiske oppførselen var egentlig bare genetisk grådighet. Eller? (Det er spørsmål som dette den nevnte The New Yorker-artikkelen tar opp, og jeg benytter anledningen til å anbefale den på det varmeste, enten du er interessert i maur eller ei. Er du ikke det er nok sannsynligheten heller liten for at du har giddet å lese deg helt ned hit.)
Maur ass, leverer igjen, vi avslutter med et fantastisk sitat fra E. O. Wilson:
”(…) It took me twenty years. I know that sounds obsessive, but that’s what it takes. If you want to explain ants, then you have to know ants”
So true!
